Denne omstendighet forårsaket meg ingen liten forvirring og prøvelse ettersom jeg husket apostelens ord: “Det samme skal kvinnene gjøre, verdig kledte med anstendighet og ærbarhet, så de ikke smykker seg med håroppsetning, gull eller perler eller kostbar drakt, men (som det passer seg for kvinner som bekjenner gudfryktighet) med gode gjeneninger” Læren I dette skriftsted syntes å være åpent forkastet av dem, som jeg så på som hengivne kristne og som var mye eldre i erfaring enn det jeg selv var. Hvis det I virkeligheten var så syndig som jeg antok, å etterligne de verdsliges overdrevne kleskode, ville disse kristne sannelig forstå det og rette seg den bibelske norm. For mitt eget vedkommende besluttet jeg likevel å følge min egen overbevisning om disse ting. Jeg kunne ikke overse at det var I konflikt med evangeliets ånd å bruke gudgitt tid og midler til besmykkelse av vår person, da ydmykhet og selvfornektelse ville være mere passende for dem, hvis synder hadde kostet det uendelige offer av Guds sønn.