Den neste søndag, ved begynnelsen av lovprisningen, leste førstefortstanderen opp våre navn, syv stykker, som løst fra menigheten. Han nevnte at vi ikke var utstøtt på grunn av gal eller umoralsk oppførsel, at vi var av plettfri karakter og misunnelsesverdig anseelse, men vi hadde vært skyldig i å gå mot metodistkirkens regler. Han erklærte også at en dør nå var åpen og at alle som var skyldig i lignende regelbrudd ville bli behandlet på samme måte.