Til å begynne med jublet ikke englene, for deres herre skjulte ikke noe for dem, men la hele frelsesplanen frem for dem. Jesus fortalte dem at han ville stå mellom sin Fars vrede og det skyldige mennesket. Han ville lide under urettferdighet og forakt. Bare noen få ville ta imot ham som Guds Sønn. Nesten alle ville hate og forkaste ham. Han ville legge av seg all sin herlighet i himmelen og være et menneske på jorden, ydmyke seg selv som et menneske og av egen erfaring bli kjent med alle de fristelser som menneskene ville bli utsatt for. Slik ville han vite hvordan han kunne hjelpe dem som ville bli fristet. Til slutt, når hans virke som lærer var endt, ville han bli overlatt i menneskenes hender og holde ut nærmest enhver grusomhet og lidelse som Satan og hans engler kunne inspirere ugudelige mennesker til å påføre ham. Han ville dø den grusomste av alle former for død, ved å henge mellom himmel og jord som en skyldig synder. Han ville lide timer i pinefull sjelekval, som ikke engang englene kunne se på, men som de ville skjule ansiktene for. Ikke bare ville han utholde fysiske smerter, men også tåle mentale smerter, som fysiske smerter på ingen måte kunne sammenlignes med. Hele verdens synder ville hvile på ham. Han fortalte dem at han ville dø, men stå opp igjen den tredje dag. Deretter ville han fare opp til sin Far for å gå i forbønn for en gjenstridig, syndig menneskehet.