Mens evangeliets lys skinte klart i Antiokia, fortsatte andre apostler sin viktige gjerning i Jerusalem. Til de store høytidene kom det hvert år mange jøder til Jerusalem for å tilbe i templet. Noen av pilegrimene var meget gudfryktige og studerte ivrig profetiene. De så fram til og lengtet etter den lovte Messias, Israels håp. Med så mange fremmede i Jerusalem forkynte apostlene Kristus med usvikelig mot, selv om de visste at de utsatte seg for livsfare. Guds Ånd preget deres arbeid, og mange kom til tro. Når disse reiste hjem igjen til forskjellige steder i verden, ble sannhetens sæd sådd blant alle nasjoner og samfunnslag. |