I aposteltiden var det enkelte mennesker som påstod at de trodde på Kristus, men nektet å respektere hans sendebud. De hevdet at de ikke fulgte en menneskelig lærer, men at de var undervist av Kristus selv uten hjelp av evangeliets forkynnere. De var egenrådige og ville ikke høre på menigheten. Slike personer stod i alvorlig fare for å bli bedratt.