Alt dette var en tung byrde å bære. I denne forvirringen ble jeg noen ganger fristet til å tvile på mine egne opplevelser. En morgen under familiens bønnestund, begynte Guds kraft å hvile over meg. Plutselig slo den tanken ned i meg at dette var hypnose, men jeg motstod den. Øyeblikkelig ble jeg slått med stumhet, og for en stund enset jeg intet rundt meg. Jeg så da min synd i å tvile på Guds kraft, og at tungen ville bli løsnet innen fireogtyve timer. Et kort ble holdt opp foran meg, hvor femti skriftsteder sto skrevet i gull bokstaver. Etter at jeg kom ut av synet, gjorde jeg tegn til at jeg ønsket en tavle. Jeg skrev på den at jeg var stum, og hva jeg hadde sett, og at jeg ønsket den store Bibelen. Jeg tok Bibelen og slo lett opp til alle skriftstedene som jeg hadde sett på kortet. Hele denne dagen var jeg ute av stand til å tale. Tidlig neste morgen fyltes min sjel med glede, og tungen ble løsnet for å prise Gud i høye toner. Etter dette våget jeg ikke tvile på eller motstå Guds kraft et eneste øyeblikk, uansett hva andre måtte tenke om meg.