Miller forteller videre: «Jeg ble helt og fullt overbevist om at hele Den hellige skrift, innåndet av Gud, er nyttig (2 Tim 3,16) og at den ikke ble til fordi et menneske ville det. Men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud (2 Pet 1,21), og de ble skrevet for at vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som Skriftene gir. (Rom 15,4.) Derfor kunne jeg ikke annet enn å betrakte tidsangivelsene som en likeverdig del av Guds Ord som hadde like mye krav på vår alvorlige oppmerksomhet som en hvilken som helst annen bibeltekst. Jeg følte at jeg ikke hadde rett til å ignorere de profetiske tidsangivelsene når jeg skulle prøve å forstå det som Gud ønsker å åpenbare for oss.» – Bliss, s.75.