Selv om hun var blant de heldige som ble kalt ut av den ugudelige byen, følte hun seg håtdt lammet fordi den rikdom som det hadde tart årevis å samle, måtte overlates til ødeleggelsen. I stedet for å være takknemlig for befrielsen dristet hun seg til å se seg tilbake, og ønsket at de som hadde forkastet Guds advarsler, måtte få leve. Hennes synd vitnet om at hun ikke var verdig til å få beholde livet, som hun viste så liten takknemlighet for.