Da de ti stammene drog inn i Kanaan, var det førti tusen av "Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme" som "drog fullt rustet frem foran Israels barn", og "frem for Herrens åsyn til kamp på Jerikos ødemarker". I årevis hadde de kjempet tappert side om side med sine brødre. Nå var tiden kommet da de skulle ta sitt eget land i eie. De hadde kjempet side om side med sine brødre og hadde også fått sin del av byttet. Nå vendte de tilbake med "store rikdommer, med store mengder av fe, med sølv og gull og kobber og jern og med klær i stor mengde". Alt dette skulle de dele med dem som var blitt igjen med sin familie og sine dyr. De ville nå bli boende borte fra helligdommen, og det var med bange anelser Josva så dem dra av sted. Han visste at de i sin isolerte tilværelse ville bli sterkt fristet til å etterligne skikkene hos de hedenske stammene som bodde langs grensen.