Da Jesus snudde seg mot fariseerne og spurte om det på sabbaten var tillatt å gjøre godt eller gjøre ondt, redde liv eller slå i hjel, stilte han dem ansikt til ansikt med deres egne onde hensikter. De jaktet på hans liv med bittert hat, mens han reddet liv og brakte lykke til mange mennesker. Var det bedre å slå i hjel på sabbaten, som de hadde planer om å gjøre, enn å helbrede de syke, slik som han hadde gjort? Var det riktigere å gå med drapstanker på Guds hellige dag enn å ha kjærlighet til alle mennesker, som kommer til uttrykk i barmhjertighetsgjerninger?