Nå så man Judas' skikkelse som trengte seg frem gjennom den oppskremte folkemengden. Ansiktet hans var blekt og forgremmet, og svetten perlet i store dråper på pannen hans. Han for bort til dommersetet, tok frem sølvmyntene som var prisen han hadde fått for å forråde sin Herre, og kastet dem foran øverstepresten. Ivrig grep han fatt i kappen til Kaifas og bønnfalt ham om å sette Jesus fri, idet han utbrøt at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden. Kaifas ristet ham av seg i harme, men ble forvirret og visste ikke hva han skulle si. Prestenes falskhet var blitt avslørt. Det var åpenbart at de hadde bestukket disippelen til å forråde sin Herre.