I hele sitt lange liv fant ikke David hvile her på jorden. "For ditt ansikt er vi fremmede og gjester som alle våre fedre," sa han. "Våre dager på jorden er som en skygge og uten håp" (1 Krøn 29,15). "Gud er vår tilflukt og vår styrke, i alle trengsler var det han som hjalp oss. Derfor frykter vi ikke om jorden skaker, om fjellene vakler i havets dyp" (Sal 46,23).