Gud har gitt oss fornuft for at vi skal bruke den til et edelt formål. Vi er her på prøve for det kommende liv. Tiden er altfor alvorlig til at, noen av oss skulle være likegyldige eller gjøre noe på det uvisse. Vår omgang med hverandre bør være preget av nøkternhet og et himmelsk sinn. Var samtale burde gjelde himmelske ting. "Da talte de med hverandre de som frykter Herren, og Herren lyttet til og hørte det og det ble for hans åsyn skrevet en minnebok for dem som frykte Herren og tenker på hans navn. Og på den dag som jeg skaper, sier Herren, hærskarenes Gud, skal de være min eiendom, og jeg vil spare dem, liksom en mann sparer sin sønn som tjener ham." Mal. 3, 16. 17.