Veiledning for menigheten 2. bd. kapitel 36. 206.     Fra side i den engelske utgave.tilbake

Kjærlighet til de feilende

Ennå er det ikke for sent å gjenopprette de forsømmelser vi har begått i fortiden. La det bli en gjenopplivelse av den første kjærlighet, den første iver. Oppsøk dem som du har drevet bort, forbind ved bekjennelse de sår du har vært årsak til. Kom nær inn til det store Hjerte med den ømme kjærlighet og la strømmer av medlidenhet fra Gud flyte inn i ditt hjerte og fra deg til andres hjerter. La den ømhet og barmhjertighet som Jesus har åpenbart i sitt eget dyrebare liv, være et forbilde på hvordan vi hør behandle våre medmennesker, særlig da dem som er våre brødre i Kristus. Mange har segnet om og er blitt motløse i livets strid, mens et eneste vennlig og oppmuntrende ord kunne ha gitt kraft til å seire. Bli aldri, aldri hjerteløs, kald, usympatisk og kritisk. La aldri en anledning gå forbi deg til å si et ord som kan oppmuntre og gi håp. Vi kan aldri vite hvor vidtrekkende våre milde, vennlige ord, våre kristelige bestrebelser for å gjøre en byrde lettere kan bli. Vi kan ikke hjelpe de feilende til rette på noen annen måte enn ved å vise saktmodighets og mildhets ånd og ha en kjærlig ømhet for dem.

----------

Feil setning:
- må endres til:
navn og/eller e-post:

endring efter vurdering.