Til slutt var vi ved det siste trinnet og stod foran en dør. Her ba min veileder meg om å legge fra meg alle tingene som jeg hadde brakt med meg. Jeg la dem med glede ned. Han åpnet døren og han bød meg å gå inn. Med ett stod jeg foran Jesus. Det skjønne ansiktsuttrykket var ikke til å ta feil av. Dette uttrykk av godhet og majestet kunne ikke tilhøre noen annen. I det hans blikk hvilte over meg, visste jeg med en gang at han kjente til alle forhold i livet mitt og alle mine innerste tanker og følelser.