Den yngre arbeider må ikke gå så helt opp i sin overordnedes ideer og meninger at han forspiller sin individualitet. Han må ikke fortape seg i den som underviser ham, slik at han ikke våger å bruke sitt eget skjønn, men gjør det som blir pålagt ham uten hensyn til sin: egen forståelse av hva som er riktig og uriktig. Han har det privilegium selv å kunne bli undervist av den store Læreren. Dersom den han arbeider sammen med, følger en vei som ikke er i samsvar med et ”Så sier Herren!”, bør han ikke gå til uvedkommende, men henvende seg til sin overordnede 'i arbeidet og legge saken fram for ham og fritt uttrykke sine tanker. Derved kan lærlingen bli til velsignelse for læreren. Han må trofast utføre sin plikt. Gud vil ikke holde ham uskyldig hvis han ser gjennom fingrer med en uriktig framgangsmåte likegyldig hvor stor innflytelse eller hvor stort ansvar den har som handler uriktig.