Det var første gang Paulus nærmet seg Jerusalem med et så sorgtungt hjerte. Han visste at han ville møte noen få venner og mange fiender. Han nærmet seg byen som hadde forkastet og slått i hjel Guds Sønn. Nå var den truet med Guds vrede. Paulus husket sin egen bitre fordom mot Kristi disipler og følte sterk medlidenhet med sine forførte landsmenn. Det var bare så lite han kunne gjøre for å hjelpe dem! Det samme blinde raseriet han selv hadde vært fylt av, var nå rettet mot ham og brant med voldsom kraft i et helt folk.