På 1700-tallet forkynte Bengel denne læren i Tyskland. Han var luthersk prest og også en anerkjent forsker og bibelkritiker, og etter fullført utdannelse ga han seg i kast med teologiske studier. Dette passet godt til hans alvorlige, religiøse legning som var blitt styrket gjennom oppdragelsen og skolegangen i hans yngre år. Som andre unge oppmerksomme og karakterfaste menn både før og siden, måtte han kjempe med tvil og religiøse skrupler. Med dyp følelse hentyder han til de «mange pilene som gjennomboret hans stakkars hjerte og gjorde ungdomstiden til en tung byrde».