Ingen uten øverstepresten måtte se inn i den innerste avdeling av helligdommen. Bare en gang om året måtte han gå dit inn, og da etter den mest omhyggelige og alvorlige forberedelse. Skjelvende stilte han seg frem for Gud. Utenfor ventet folket i ærbødig taushet på at han skulle komme ut igjen, mens detes sinn var vendt til Gud i alvorlig bønn om hans velsignelse. Foran nådestolen gjorde øversteptesten soning fot Israel, og Gud møtte ham i herlighetens sky. Detsom han ble det lenger enn normaIr, fryktet folket for at han var blitt drept av Guds herlighet på grunn av sine egne eller deres synder.