Hele universet undret seg over at Kristus skulle ydmyke seg for å frelse mennesket som hadde falt, han som hadde reist fra stjerne til stjerne, fra verden til verden og hatt tilsyn med alt, og i sitt forsyn sørget for alt levendes behov i sitt enorme skaperverk. At han skulle gå med på å forlate sin herlighet og ta på seg menneskelig natur, var et mystetium de syndfrie skapninger i andre verdener lengtet etter å trenge inn i. Da Kristus kom til våt jord i menneskelig skikkelse, var alle intenst interessett i å følge ham, idet han skritt for skritt vandret den blodbestenkre sti fra krybben til Golgata. Himmelen la merke til den hån og Spott han måtte døye, og visste at det var Satan som stod bak. Himmelens beboere merket seg hvert mottrekk som ble foretatt. Satan forsøkte hele tiden å ttekke menneskeslekten dypere og dypere ned i mørke, sorg og lidelse, mens Kristus på sin side øver sin innflytelse i motsatt retning.