Hele nasjonen ble begeistrer over den tapperhet og militære dyktighet han la for dagen da han befridde Jabes-Gilead. Folket æret kongen og glemte at han bate var et redskap i Guds hånd. Selv om Saul i førstningen gav Gud æten, tok han siden æren til seg selv. Han glemte at han var avhengig av Gud og fjernet seg mer og mer fra Herren. Dermed ble veien beredt for den formastelse og helligbrøde han la for dagen i Gilgal. Det var den samme blinde selvtillit Som gjorde at han avviste irerresettelsen fra Samuel. Saul anerkjente Samuel som en Guds profet. Derfor skulle han ha tatt imot refselsen, selv om han ikke kunne innse at han hadde syndet. Hadde han vært villig til å innse sitt feiltrinn og bekjenne sin synd, ville denne bitre erfaring ha vært til hjelp for ham i fremtiden.