I Davids velmaktstid hadde Simei hverken i ord eller handling opptrådt illojalt overfor ham. Men da kongen møtte motgang, viste denne benjaminitten sitt sanne ansikt. Han hadde hyllet David mens han hadde makten, men forbannet ham i hans fornedrelse. Han var smålig og selvopptatt og mente at alle andre var lik ham selv. Satan tilskyndet ham til å la sitt hat gå ut over den mannen som Guds hånd allerede hvilte så tungt på. Det er Satans ånd som får mennesker til å være skadefro og gjøre livet surt for dem som har motgang. |