Barn trenger anerkjennelse, sympati og oppmuntring, men vi må passe på at vi ikke skaper en trang til ros. Det er ikke klokt å vise dem ekstra stor oppmerksomhet eller å gjenta deres smarte uttalelser. Foreldre og lærere som har karakterens sanne ideal for øye og tenker på hva de unge kan oppnå, kan ikke fremelske eller oppmuntre til selvgodhet. De vil ikke bidra til at de unge skal hige etter å briske seg med sine evner og ferdigheter. De som er opptatt av noe høyere enn seg selv vil være beskjedne, men samtidig vil de eie en verdighet som ikke lar seg bringe ut av fatning av menneskers prakt eller storhet.