I menneskenaturen er det en tilbøyelighet til å gå til ytterligheter og å gå fra den ene ytterlighet til den andre, som er stikk motsatt. Mange er fanatikere. De blir fortært av en lidenskapelig nidkjærhet, som feilaktig blir forvekslet med gudsfrykt. Men det er karakteren som er den sanne prøve på en disippel. Har de Kristi saktmodighet? Har de hans ydmykhet og hans ømme godgjørenhet? Er sjelens tempel ryddet for stolthet, hovmod, egenkjærlighet og trang til å finne feil? Hvis ikke, vet de ikke hva ånd de er av. De innser ikke at sann kristendom vil vise seg i at de bærer mye frukt til Guds ære.