Jeg forsøkte å skjule meg for blikket hans, fordi jeg ikke følte meg i stand til å holde ut hans granskende øyne. Men han kom nærmere med et smil, og idet han la hånden på hodet mitt sa han: Frykt ikke. Lyden av hans behagelige stemme fylte mitt hjerte med en lykke jeg aldri før hadde opplevd. Jeg ville gjerne si noe, men overveldet av ubeskrivelig glede sank jeg kraftløs ved føttene hans. Mens jeg lå der hjelpeløs passerte skjønne og herlige scener for mitt indre blikk, og jeg så ut til å ha nådd himmelens trygghet og fred. Til slutt vendte min styrke tilbake og jeg reiste meg opp. Jesu kjærlige øyne var fremdeles festet på meg og hans smil fylte min sjel med glede. Hans nærvær fylte meg med hellig ærefrykt og ubeskrivelig kjærlighet.