Jødenes religion var beskyttet av romermakten, og de som førte klagemål mot Paulus, håpet å få ham utlevert til rettergang og dom om de bare fikk ham anklaget for å bryte deres religiøse lover. Slik håpet de å få tatt ham av dage. Men Gallia var en rettskaffen mann som nektet å bli ført bak lyset av avindsyke jøders renkespill. Han var trøtt av deres hykleri og egenrettferdighet og ønsket ikke å høre deres klagemål. Paulus skulle til å forsvare seg, men Gallia sa at det var unødvendig. Han vendte seg til de rasende anklagerne og sa: "Hadde det dreid seg om en forbrytelse eller en kjeltringstrek, da hadde jeg grunn til å høre tålmodig på dere, jøder. Men er det strid om en lære og om navn og deres egen lov, da får dere selv ordne opp. Jeg vil ikke dømme i slike saker Så jaget han jødene bort fra retten.