Josefs karakter bestod prøven både i medgang og motgang. Han viste den samme troskap da han stod i faraos palass som da han satt i fengslet. Han var hele tiden en fremmed i et hedensk land, skilt fra sin egen slekt som dyrket Gud. Men han trodde fullt og fast på at Guds hånd hadde ledet hans skritt, og i ubrytelig tillit til Gud utførte han de plikter som stillingen førte med seg. Gjennom Josef ble kongens og stormennenes oppmerksomhet ledet mot den sanne Gud. Selv om de fortsatt holdt fast på avgudsdyrkelsen, lærte de å respektere de prinsipper som kom til syne i livet og karakteren hos et menneske som tilbad Gud.