Farao tilbød nå israelittene å ofre i Egypt, men de avviste tilbudet slik Moses gav uttrykk for: "Det er ikke rådelig å gjøre så; for der vi ofrer til Herren vår Gud, er en vederstyggelighet for egypterne; om vi nå ofrer for egypternes øyne det som er en vederstyggelighet for dem, ville de da ikke stene oss?" Dyrene som hebreerne skulle ofre, ble regner som hellige. Egypterne visre så stor ærbødighet for disse dyrene at det var forbundet med dødsstraff å drepe noen av dem, selv om det skjedde av vanvare. Derfor ville det være umulig for hebreerne å holde gudstjeneste i Egypt uten å vekke anstøt. På ny kom Moses med forslag om at de skulle dra tre dagsreiset lit i ørkenen. Kongen samtykket, idet han tryglet Guds tjenere om å sørge for at plagen opphørre. De lover å gjøre dette, men advaree ham mot å narre dem. Plagen ble stanset, men kongen hadde forherdet seg ved sitt stadige opprør, og han nektet fortsatt å gi ettet.