Folket var overveldet av skrekk. Den fryktinngytende maktutfoldelse i Guds tale syntes å være mer enn de kunne tåle. Idet Guds egen grunnlov ble kunngjort for dem, forstod de bedre enn noen gang hvor avskyelig synden er, og de ble klar over sin egen skyld overfor en hellig Gud. Derfor vek de tilbake fra fjellet i frykt og beven. Folket ropte til Moses; "Tal du med oss, så vil vi høre; men la ikke Gud tale med oss, for at vi ikke skal dø." Men Moses svarte; "Frykt ikke Gud er kommet for å prøve eder, og for at frykt for ham skal være over eder, så I ikke synder." Men folket holdt seg på avstand og så skrekkslagne på at "Moses gikk nær til mørket hvor Gud var". |