Den mannen Gud hadde valgt til å lede felttoget mot midianittene, hadde ingen fremtredende stilling i Israel. Han var hverken høvding, prest eller levitt. Han følte seg Som den ringeste i sin fars hus. Men Gud så at han var modig og rettskaffen. Han stolte ikke på seg selv, men lot Herren lede. Gud velger ikke alltid de mest begavede menn til sitt verk, men velger dem han best kan bruke. "Ydmykhet går forut fot ære."' Herren kan oppnå de beste resultater gjennom dem som tydeligst innser sin utilstrekkelighet, og derfor setter hele sin lit til ham som sin leder og som kilden til sin styrke. Han vil gjøre dem sterke ved å forene sin styrke med deres svakhet. Han vil gjøre dem vise ved å legge sin visdom til deres uvitenhet. |