David gjorde sitt første feilgrep da han næret mistillit til Gud i Nob. Da han narret Akis, gjorde han et nytt feilgrep. David hadde vist edle karaktertrekk, og hans moralske styrke hadde skaffet ham yndest hos folket. Men da han ble satt på prøve, sviktet troen, og den menneskelige svakhet kom til syne. Han så en spion og en forræder i hvett menneske. Da han stod foran en vanskelig situasjon, hadde han sett opp til Gud med troens faste blikk og overvunnet kjempen blant filisttene. Han hadde satt sin lit til Gud og gått i hans navn. Men etter hvert som han ble jaget og forfulgt, ble han forvirret og motløs og holdt på å tape sin himmelske far av syne. Likevel lærte David også noe av denne erfaringen. Han fikk øynene opp for at han var svak, og at han hele tiden trengte Guds hjelp. Hvor dyrebar er ikke den milde innflytelsen fra Guds Ånd Som virker på dem som er nedtrykt og fortvilet, oppmuntrer de motløse, styrker de svake og bringer hjelp og mot til Herrens tjenere i deres prøver. Vi tjener en stor Gud som er barmhjertig mot dem som gjør feilgrep, og Som viser tålmod og ømhet mot oss når vi møter motgang eller blir overveldet av en eller annen stor sorg.