Men den åttende dagen bredte mørke skyet seg ovet himmelen, fulgt av tordendrønn og lynglimt. Snart begynte store regndråper å falle. Verden hadde aldri føt vætt vitne til noe slikt, og menneskene ble grepet av frykt. Alle spurte seg selv: "Skal tro om Noah likevel hadde rett, og at verden er dømt til under. Gang?" Himmelen ble mørkere, og regnet falt stadig tettete. Dyrene for omkring i vill redsel, og deres fortvilte skrik syntes å gi uttrykk fot deres egen og menneskenes skjebne. "Den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes." Vannet fosser ned fra skyene. Elvene brøt ut av sine leiet og oversvømte dalene. Vannmasser trengte opp av jorden med ubeskrivelig kraft og kastet massive steinblokker høyt opp i luften. Da de falt ned igjen, trengte de seg dypt ned i jorden.