Miller forteller videre: «Jeg ble helt og fullt overbevist om at alle hellige skrifter, inngitt av Gud, også er nyttige, at de ikke er båret frem fordi et menneske ville det. Men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud, og at de var skrevet for at vi skal ha håp gjennom det tålmod og den trøst som skriftene gir. Derfor kunne jeg ikke annet enn å betrakte tidsangivelsene som en likeverdig del av Guds ord, som hadde like mye krav på vår alvorlige oppmerksomhet som en hvilken som helst annen bibeltekst. Jeg følte at jeg ikke hadde rett til å ignorere de profetiske tidsangivelser når jeg skulle prøve å forstå det som Gud ønsker å åpenbare for oss.»11 |