Fariseerne oppfattet Kristi lignelse som en bebreidelse mot dem. Han hadde altså langtfra tatt til inntekt deres kritikk over hans arbeid. Han fant det tvert imot påkrevd å bebreide dem den måten de forsømte tollerne og synderne på. Åpent hadde han ikke gjort dette. For det ville bare ha lukket deres hjerter helt for hans budskap. Men det bildet han brukte, stilte klart fram for dem akkurat hvilket arbeid Gud krevde av dem, et arbeid de hadde forsømt å utføre. Hadde disse lederne i Israel vært sanne gjetere, ville de også ha gjort gjeterens arbeid. De ville ha lagt for dagen Kristi barmhjertighet og kjærlighet. De ville ha forent seg med ham i hans misjon til verden. De nektet å gjøre dette. Derved viste de at deres egen påstand om fromhet var falsk. Det var i sannhet mange som forkastet Kristi refselse. Men noen ble overbevist av hans ord. Til slike kom Den Hellige Ånd etter Kristi himmelfart. Da slo de lag med hans disipler i nettopp den oppgaven som var blitt skissert i lignelsen om den bortkomne sauen.