Det er mer håp for tollere og syndere enn for dem som kjenner Guds Ord; men nekter å følge det. Noen ser seg selv som virkelige syndere uten en tråd å dekke seg med. De vet at de bærer fordervelsen i seg både i kropp, sjel og ånd. Stilt nakne for Guds ansikt innser de da med redsel at de under slike forhold er evig atskilt fra himmelriket. Den som fatter sin sykelige tilstand, kan ennå søke helbredelse hos den store Lege som har sagt: ”Den som kommer til meg, vil jeg ikke støte bort.” En slik sjel kan Gud bruke som en arbeider i sin vingård.