I de stille nattetimene leste han Guds løfte til Abraham om en ætt så tallrik som stjernene. Morgenens gryende lys som forgylte Moabs høyder, fortalte om ham som skulle være «lik morgenlyset når solen går opp, en morgen med skyfri himmel». Og i klarheten ved høylys dag så han glansen av gjenkomsten når «Herrens herlighet skal åpenbares», og «alle mennesker skal se det».3