Jesu liv var fylt med omsorg i ord og gjerning, av medfølelse og kjærlighet. Han var alltid rede til å lindre sorg og smerte hos alle som kom til ham. Mange følte hans guddommelige makt på sin egen kropp. Allikevel, etter at underet var utført, var mange skamfulle over denne ydmyke, men mektige lærer. Fordi lederne ikke trodde på ham, var folket ikke villig til å ta imot Jesus. Han var en sorgens mann og vel kjent med smerte. De tålte ikke hans rene, selvfornektende liv. De ønsket å motta den ære som verden gir. Allikevel fulgte mange Guds Sønn og lyttet til hans undervisning. De slukte ordene som falt så mektige fra hans lepper. De var så meningsfulle, men allikevel så klare at selv den mest enfoldige kunne forstå dem.