Hvor Paulus enn befant seg - blant skulende fariseere eller romerske myndigheter, foran den rasende hop i Lystra eller overfor de dømte syndere i det makedoniske fangehull, eller om han talte til de skrekkslagne sjøfarende på det havarerte fartøy, eller han sto alene for Nero for å tale for sitt liv - aldri hadde han skammet seg ved den sak han forfektet. Den eneste store hensikt med hans kristenliv hadde vært å tjene Ham hvis navn engang hadde fylt ham med forakt, og hverken motstand eller forfølgelse hadde formådd å avvende ham fra dette forsett. Hans tro, som var blitt styrket ved arbeid og renset ved oppofrelse, holdt ham oppe og ga ham styrke. |