Valdenserne hadde ofret sine materielle goder for sannhetens skyld, og iherdig og tålmodig arbeidet de for det daglige brød. De utnyttet hver liten flekk dyrkbar jord mellom fjellene, og dalene og de mer karrige fjellskråningene ble også dyrket opp. Sparsomhet og streng nøysomhet var en del av den utdannelsen som var den eneste arven barna fikk med hjemmefra. De lærte at livet er en skole, og at det de trengte for å leve, måtte skaffes til veie ved eget arbeid, ved omtanke, påpasselighet og troskap.