Det fantes lærde og fromme menn i romerkirken som var imot læren om avlat, og mange trodde ikke på de ubeskjedne påstandene som til de grader stred både mot fornuften og Skriften. Ingen av prelatene våget å protestere mot denne skjendige trafikken. Men folk begynte å bli urolige og tvilrådige, og mange spurte seg selv om ikke Gud på en eller annen måte ville gripe inn og fjerne dette fra kirken.