Hver morgen og kveld ble et årsgammelt lam brent på alteret sammen med der tilhørende maroffer som symbol på at folket daglig helliget seg til Gud og at de stadig var avhengige av Kristi soningsblod. Gud sa uttrykkelig at ethvert offer i forbindelse med helligdomstjenesten skulle være "uten lyte".' Prestene sknlle kontrollere alle offerdyr og vrake dem som hadde noen mangler. Bare et offer "uten lyte" kunne symbolisere den fullkomne renhet hos ham som skulle ofre seg selv som "et lam uten feil og lyte".'