Så lenge hadde Korah og hans tilhengere smigrer dem, at de til slutt virkelig trodde om seg selv at de var gode mennesker, og at Moses hadde gjort dem urett. Skulle de nå vedgå åpent at Korah og hans tilhengere hadde ratt feil og at Moses hadde rett, ville de også bli nødt til å innrømme at der var Gud som hadde besremt at de måtre dø i ørkenen. Så langt var de ikke villige til å gå, og prøvde derfor å overbevise seg selv om at Moses hadde narret dem. De innbilte seg at en nyordning var under utvikling, der de ville få anerkjennelse i stedet for irettesettelse, og velvære i sredet for engstelse og bekymring. De som var omkommet, hadde smigtet folket og vist velvilje og fotståelse. Folket gikk detfot ut fra at Korah og hans følgesvennet var gode mennesket, og at Moses hadde skylden for at ødeleggelsen hadde tammet dem.