Redsel og forvirring spredte seg til hele leiren. Nesten i hvert eneste telt fantes det døde eller døende mennesker. Ingen kunne føle seg trygge. Ofte ble nattens stillhet avbrutt av gjennomtrengende skrik som bar bud om nye ofre. Alle var travelt opptatt med å pleie de syke eller beskytte dem som ennå ikke hadde fått slangebitt. Ingen knurring hørtes lenger. Sammenlignet med det de nå måtte tåle, var de tidligere vanskeligheter og prøver ikke engang verd å nevne.