Hvert eneste nederlag hos Guds barn skyldes mangel på tro. Når sinnet er innhyllet i mørke skyer, og vi trenger lys og veiledning, skal vi vende blikket opp. Bak skyene skinner solen. David burde ikke ha tvilt på Gud et eneste øyeblikk. Han hadde all grunn til å vise tillit. Han var Herrens salvede som Guds engler hadde beskyttet i de farer han hadde møtt. Han hadde fått mot til å utføre storverk. Hvis han hadde tenkt på Guds makt og storhet i stedet for å være opptatt av den vanskelige situasjonen han var i, ville han hatt fred selv om han var omgitt av dødens skygger. Tillitsfullt kunne han da ha gjentatt Herrens løfte: "For fjellene kan vel vike, og haugene rokkes, men min miskunnhet skal ikke vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, han som forbarmer seg over deg."'