Idet faren kommer ut for å snakke ham til rette, kommer stoltheten og ondskapen i hans natur til syne. Han maler ut for faren hvor lenge og trofast han har tjent ham i huset uten å få noen lønn for strevet. l skarp motsetning til dette stiller han fram all den stas det nå blir gjort av den hjemkomne. Han gjør det altså klart for alle at hans egen tjeneste ikke så mye har vært sønnens, men snarere tjenerens. Egentlig burde han jo ha funnet en stadig glede i å være sammen med sin far. Men det tankene han har dvelt ved, er noe ganske annet. nemlig det personlige utbyttet han kunne få av sitt sømmelige og forsiktige liv. Hans ord viser tydelig at det er med denne beregningen han har holdt seg borte fra syndens forlysteiser. Hvis derfor nå broren også skal få del i farens gaver, regner han ut at han selv er blitt urettferdig behandlet. Han unner ikke broren den velviljen som er blitt vist ham. Han legger ikke skjul på hvordan han ville ha stilt seg om han hadde vært i farens sted. Han ville simpelthen ha nektet å ta imot den bortkomne sønnen. Han anerkjenner ham ikke en gang som sin bror. Han snakker kaldt og hardt om ham som "denne sønnen din”.