Jeg så Jesus i hagen sammen med sine disipler. Sorgtynget ba ham dem våke og be, forat de ikke skulle falle i fristelse. Han visste at troen deres ville bli satt på prøve og at håpet ville briste. De ville trenge all den styrke de kunne få ved å våke og be. Med sterke rop og tårer ba Jesus: "Far! Er det mulig så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil." Matt.26,39. Guds Sønn ba i sjeleangst. Store bloddråper samlet seg i ansiktet og falt til jorden. Engler kretset over stedet og var vitne til scenen, men bare en fikk i oppdrag å styrke Guds Sønn i hans sjeleangst. Det var ingen glede i himmelen. Englene kastet sine kroner og harper fra seg. Med den dypeste interesse iakttok de Jesus i stillhet. De ønsket å kunne slå ring om Guds Sønn, men den ledende engelen tillot dem det ikke, for at de ikke skulle befri ham når de ble vitne til at han ble forrådt. For planen var lagt, og den måtte fullføres.