Helt til det siste vitnet Paulus' liv om sannheten i det han skrev til korinterne: "For Gud som sa: "Det bli lys i mørket", han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram. Men vi har denne skatten i leirkar, for at det skal bli klart at den veldige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv. Vi er alltid presset ,men ikke knekket, vi er tvilrådige, men ikke fortvilet, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått ut. Vi bærer alltid Jesu død på vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig ved den." At Paulus strakk til, var ikke hans egen fortjeneste, men Den Hellige Ånd var til stede og hjalp ham med å ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. Profeten skriver: "Den som er fast i sjel og sinn, lar du alltid ha fred, for han setter sin lit til deg.” Himmelsk fred hvilte over Paulus' ansikt og vant mange mennesker for evangeliet. '