Johannes og Judas er eksempler på mennesker som bekjenner at de er Kristi disipler. Begge hadde de samme muligheter til å iaktta og følge det guddommelige mønster. Begge levde i et nært forhold til Jesus og hadde den forrett å kunne lytte til hans undervisning. Begge hadde alvorlige karaktermangler, men de hadde også adgang til den guddommelige nåde som omskaper karakteren. Mens Johannes ydmykt lærte av Jesus, avslørte Judas at han ikke ønsket å leve i samsvar med det han hørte. Den ene døde hver dag fra selvet, seiret over synd og ble helliggjort ved sannheten. Den annen motsatte seg nådens forvandlende kraft. Han fulgte selviske ønsker og ble Satans trell.