Helt fra sine første leveår var Frelserens liv et liv i fattigdom. Barndommen hans var tung og slitsom. Han arbeidet ved tømmerbenken og bar alle de byrdene som falt på ham som et medlem av familien, og dette gjorde ham ofte trøtt. Han levde i en korrupt tid. Likevel var han uberørt av det onde som omga ham. Han var upåvirket av dem som var unaturlige og onde. På åpne sletter og midt i naturlandskapet fant han hvile fra arbeidet og mat til sitt åndelige liv. Siden han lette under overflaten, samlet han seg kunnskap fra naturens mysterier, og det fylte ham med fred og glede.