Men tiden kom da Noas` siste advarsel ble gitt til den skyldige slekt. Han tilbyr dem igjen å ta advarselsbudskapet på alvor og søke tilflukt i arken. Han strekker ut hendene og bønnfaller dem med en stemme full av empati. Med skjelvende lepper og tårefylte øyne forteller han dem at hans oppgave er fullført. Men høyrøstet, grov hån, spott og fornærmelser blir enda en gang kastet mot Noa: Entusiast, fanatiker, galning kaller de ham. Han tar avskjed med alle, han og hans familie går inn i arken, og Gud lukker døren. Den dør som låste Noa inne, lukket verden ute. Det var en lukket dør på Noas tid, og Herren stengte ham inne. Inntil da hadde Gud åpnet en dør som innbyggerne i den gamle verden kunne bruke for å søke ly hvis de trodde budskapet som Gud sendte dem. Men nå ble den døren stengt, og intet menneske kunne åpne den. Nådetiden var over.